Jaktrapporter

Her legger jeg ut skriverier og bilder fra jaktturene vi drar på.

2009:

Børselvfjell 2009:
ENDELIG skulle den O- store Finnmarksturen gjennomføres!
Hadde fått lov å overnatte på stasjonen til jobben i området i en uke, og dette var en fin (og gratis) base som utgangspunkt til flotte terreng i nærheten.
Herfra kunne vi lett nå Ailegas- dalen, Børselvområdet, Kjæs m.m.
Stasjonen var ganske nyoppusset, og selv om toalettet og varmvannet ikke virket i år (heller) fant vi oss fint til rette.
"Vi" var Rolf Petter Melseth med P Ludvig, Tom Rasmussen med IS Cera, Jan Erik Ramsvik med IS Pia, og meg selv med Lucas.
Været var vel sett med alt annet enn jegerøyne nydelig hele uka, men sånn jaktmessig var det i tørreste laget og lite vind. (Bortsett fra første dag som var en skikkelig "blås-bort-dag")
Vi delte oss i 2 og 3 lag litt etter som dagene gikk. Tom og Jan Erik gikk sammen hver dag, mens jeg tok et par "ego-dager" sammen med Lucas for å holde full fokus...
Andre dager gikk jeg sammen med Rolf og Ludvig.
Utsiktene for matauk var heller labre, så det var mer vissheten om at vi befant oss i smellvakre terreng i selveste Finnmark som var karamellen.
Dagskvota var satt til 2 Liryper og 2 Fjellryper pr. jeger pr. dag. Dette skulle vise seg å stemme godt med inntryket av bestanden i området.
Det var langt mellom kullene og de var små.
I den tørre værtypen vi hadde fant vi oftest rypa i "tjukka" -som Jan Erik kalte det - eller "tettskogen" som vi andre mer normale valgte å kalle det.
Det hadde løsnet bra dressurmessig i fugl for Lucas rett før vi dro så jeg hadde forhåpninger om å felle fugl for ham - de få vi fikk sjanse på.
Etter hvert skulle det vise seg at dette fortsatte fint under jakta. Lucas oppførte seg stort sett eksemplarisk i fugl, og selv på støkk bak en haug der jeg hørte steggen gikk,
fant jeg Lucas sittende igjen og vente i ro. Da var det ikke fritt for at stemmebåndet brast litt i rosen og kosen på Pointeren ble lang og intens. Tror han skjønnte at nå var jeg fornøyd, selv om
steggen ikke datt i bakken denne gangen.
Vi kjørte ut til Kjæs en dag, Rolf og jeg, og gikk en lang innholdsløs dag uten å se annet enn en ganske stor reinflokk.
Men helt på slutten på tilbaketuren ble det klaff. Jeg gikk og furtet litt over dagens manglende uttelling og klaget min nød og ba høylydt Lucas om å bare trekke ned i en skråning og ta stand.
Det gikk troll i ord og plutselig sto han der i stram stilfull stand.
Vi bråvåknet fra sutringa og fikk plassert oss i posisjon for å felle fra reis.
Jeg trakk opp ved siden av ham og ba om ovennevnte.... avanse fram i ny stand skrått nedover i den åpne bakken.
Ny kommando om reis og da.... ja da kom det opp et kull på 10 ryper som sprutet i alle retninger.
Sitten runget ut i dalen og Pointerbaken deiset ned som om han ikke hadde gjort annet.
Vi skytterene ble nok litt forfjamset av hele situasjonen og av 4 hagleladninger traff en av dem vingen på ei rype... altså ingen optimal uttelling, men felling åkkesom.
Rypa var ikke bedre truffet enn at den seilte et godt stykke ned i lia, så Rolf tok seg behørig av avlivingen av rypa, mens Lucas og jeg holdt roen lenger opp i lia.
Jeg lot han ikke apportere denne gangen heller i frykt for å lage knall/fall- apportør så jeg sendte ham ut i utredning og etterhvert ned til Rolf når ting hadde roet seg og var mer avklart.
Det ble jo selvfølgelig feiring og jubelrop og Lucas fikk slikke og lukte på Finnmarksrypa.
Kamera skulle fiskes frem fra sekken, og mens vi fisket etter kamera, snuste Lucas rundt i terrenget like ved.
Når jeg tittet opp av sekken så jeg han stå å snuse på "ett eller annet", og det var da jeg innså at det lå enda en død rype i lyngen.
"Hva faen..." tenkte jeg og lot det i forfjamselsen stå til...
"Apport!" - og Lucas plukket opp den døde rypa og leverte den perfekt ved venstre kne som hvilken som helst annen apportøkt hjemmefra...
Rypa var nesten stiv og beina var krøket sammen under buken på den. Den var altså ikke skutt av oss, men kanskje skadeskutt av andre jegere tidligere på dagen.
Vi ble stående og le av hele greia... hva var sjansen for at en skadeskutt rype skulle ligge like ved der vår rype hadde landet???
Det ble da til slutt behørig dokumentert på skikkelig vis og vi satte nesen mot den lange veien tilbake til basen.
Det nærmet seg avmarsj fra stasjonen etter noen dager og vi hadde bestemt oss for å overnatte på Suolovuopmi Fjellstue på vei hjem.
Her fikk vi med oss en artig jegermiddag i stor lavvo på gårdsplassen ved ankomst, og traff noen "søringer" som camperte der for n'te året på rad.
Terrenget var slik jeg hadde sett for meg Finnmark, men enorme sletter - pent dantert med viekjerr og fjellbjørk. Men ryper fant vi ingen av.
Oppholdet der var likevel kjempefint, og det hersket en deilig ro over fjellstua som satt lenge i på vei hjem.
Drar gjerne tilbake dit et år med bedre utsikter for jakta.
Så gjensto bare den laaange bilturen hjem og vi takket Finnmarka og fjellstua for oppholdet for denne gang og innså samtidig at det var helt greit at det ikke var vinter- reservene med kjøtt vi hadde
med oss hjem - da hadde det blitt smalhans - i år igjen...
Men alt i alt en flott tur med godt selskap og vakker villmark.

Snart kommer det bilder også...

Felling av rype er perfekt gjennomført!	Kafferast under turen til Kjæs.	Lunch siste jaktdag ved Suolovuopmi..
Jan Erik Ramsvik	Tom Magnar Rasmussen	Rolf Petter Melseth
Parkert utenfor boplassen	Væskebalansen måte holdes i orden - alltid!	Fra jeger middagen i lavvoen ved Suolovopmi Fjellstue.
Rolf i oppvasken