Arkiv

23.01.2012:
Også i dag var i fjellet etter rypene. I dag sammen med Jan Erik & Co.
Fortsatt fint format og vindbruk på Toffee og også i dag kom hun i fugl.
Hun virker til å være litt "fin på nesen" og samtidig uerfaren, så jeg lo litt i dag da hun forsøkte seg på en tjuvreis der hun bomma på lokasjonen av kullet.
Når endelig rypene kom opp var hun grei å stoppe i.o.m at de fløy mot meg.
I dag var hun sliten etter flere dager i fjellet på kort tid, så hun dabbet av etter en stund, så nå skal hun få hvile noen dager.
Dressuren får stå i fokus noen dager fremover.

22.01.2012:

Vi har hatt to turer denne helga. En på Fredag og en på Søndag. Det kan herved meldes om enorm progresjon for hver tur.
Fredag gikk jeg av fjerde nattevakta denne uka, og for å få snudd døgnet hurtigst mulig - hva er vel bedre enn å være ute med hund i fjellet?
Jeg henta Jan Erik og hans hunder - Pia og Hot Babe. Jan Erik ble oppnevnt til sjåfør ettersom jeg var temmelig utrangla.
Kaldt vakkert vær uten en sky på himmelen møtte oss. Etter en scootertur innom hytta bar det avgårde på ski til treningsterrenget.
Toffee i slipp først alene. Flott format og hun kommer seg på rett side av biotopen og bruker vinden godt. Fin motvind å jobbe på og lett føre i høyden iallefall.
Etter en liten stund sa Jan Erik at "Nå burde vi hatt en stand her for her pleier det å være fugl! " Det gikk troll i ord...
Toffee ble borte bak en liten haug og da vi fikk nesa over kanten ser vi henne avansere på stadig nærmere i stand. Opp kom rypa og Toffee ble med på ferden.
"Det var jo kjempeartig, men jeg ser du har litt å jobbe med på dressuren" - sitat J.E...
Jeg måtte jo si meg enig. Desverre. Men det var da iallefall kontakt med fugl selv om hun sprakk i oppflukten.
Det skjedde ikke så mye mer utover dagen. Det var lite fugl i terrenget. Alle fikk etter hvert sine slipp og vi så et stort kull mot slutten av dagen som ingen av hundene var i kontakt med. Dermed bar det hjemover på ski til ny scootertur og sliten Toffee. Hun hadde da gått i slipp i flere timer og var mer enn villig til å bli med opp på scooteren igjen.
Lørdag var hviledag for Toffee og Fars ømme knær. Laila jobbet og jeg og ungene slappet av. Fine greier.
Søndag ble en kombinasjonstur til Sulis planlagt. Laila og ungene skulle på alpinski i Daja, mens jeg og Toffee tok turen lenger opp i fjellet etter rypene.
Max morro for alle sammen på hver vår måte.
Og hvilken dag dette skulle bli! Vi slapp på i medvind og holdt oss litt nede i skogen da det blåste og var surt på toppene. Det startet med en støkk av enkeltrype på medvind med påfølgende ettergang. Gjorde ikke noe nummer ut av dette. Vi dreide etter hvert på så vi fikk vinden rett mot og da skjedde det ting.
Toffee inn i stand og mere av Fredagens avanse som ender opp med at rypa gikk. Ettergang med tilrop om ro. Ingen reaksjon. Jeg løp henne inn på vei tilbake og tok henne bryskt med til setet for oppflukten. Der ble det ro i et par minutter før vi myket opp stemningen igjen og slapp på. Ny stand etter kort tid. Avanse og rypa gikk før jeg kom til. Denne gangen kom rompa ned på tilrop til masse ros og jubel. Positivt og fortsatt fremgang! Så slapp vi på igjen og da gikk det en liten stund før hun begynte å bli lang i ryggen igjen og gjorde et langt antrekk inn i en stram stilfull stand. Denne gangen kom jeg opp til henne nært nok til å be om avstandsreis. Som skutt ut av et løp i reisen kom hun, og opp kom et flott rypekull på 10-12 ryper. De kom opp litt til venstre for henne så presisjonen var litt så som så, men de hadde nok løpt fra henne og avga masse lukt.
Også denne gangen var hun komplett rolig på kommando så nå var stemingen tilnærmet ekstatisk hos føreren...
En fantastisk dag i fjellet og vi nærmest fløy til bilen sammen og kom oss i bilen for å hente resten av flokken i slalombakken. De hadde også hatt det helt topp så da kunne man ikke annet enn å glise om kapp med sola.

16.11.2012:

Det nærmer seg avskjed for Funny som har vært på slankekur hos oss.
Det er med et visst vemod vi sier farvel førstkommende torsdag.
Laila reiser ned med henne da og dermed er vårt samvær over for denne gang.
Det har vært helt uproblematisk å ha henne hos oss. Hun er ikke til å merke i hus. Snill og spak som hun er.
Vi har hatt noen fine turer sammen i fjellet og i marka på trening og lufting.
Den eneste episoden av negativ karakter var da hun ble borte for meg i fjellet i nesten 2 timer og kom til bilen lenge etter mørkets frembrudd.
Utover dette har hun vært helt fin å føre i fjellet etter hvert som vi fant tonen sammen.
Hun har vært plaget med en gjentagende infeksjon i urinveiene i det siste og nå er hun straks ferdig med kur nr 2 med antibiotika.
Derfor har det vært litt trist å reise fra henne alene med Toffee på trening som vi gjorde i går, søndag.
Det var et skikkelig møkkavær med regn og sludd og veiene til fjells var såpeglatte. Men turen ble finfin likevel.
Det er stor fremgang fra tur til tur nå om dagen.
Hun legge avgårde i voldsom fart og store fine slag. Høy hodeføring og tydelig på jakt etter rypene.
Vi måtte starte på medvind søndagen og dette taklet hun greit nok. Men etter en kort stund ville hun ikke slå seg ned i vinden og hun trakk inn til meg og ville bestemt ikke ut i søk medvinds. Jeg skjønnte ikke hva hun ville frem til der hun etterhvert ble sittende å se på meg med blikket bakover/ motvinds i terrenget. Jeg sendte henne bakover og dermed motvinds for å se hva hun hade for seg og det tok ikke lang tid før hun gled inn i en stram stand.
Spenningen var til å ta og føle på men hun løste etter hvert ut og avanserte villeig frem etappevis.
Det var tydelig at her hadde det vært fugl, men den var nok engang fløyet.
Synd.
Vi fortsatte videre medvinds for å gå en sløyfe og få motvind på returen til bilen. Dermed gikk det som det kan gå av og til. Hun kom feil inn i vinden på et rypepar og det ble støkk. Jeg ropte henne ned og det respekterte hun tvert. Så gikk det ei enslig ny rype fra setet som hun fortsatt respekterte. Vel og bra men nå venter vi bare på skikkelig stand og komplette fuglearbeid.
Likevel er fremgangen stor for hver tur vi tar og dette ser foreløpig fint ut.
Tror jeg går i gang med å skrive treningsdagbok nå snart.
Muligens legger jeg den ut her på nettsidene - vi får se.
Nå er vi snart tilbake med bare en hund og det skal bli greit å få trent henne alene også, nå som hun legger fint avgårde og jakter selvstendig.
Målet er å stille henne i UK ila seinvinteren og jeg har bestillt rom på Andøya til NM helga allerede. Så er planen å stille på BJFF og Salten sine prøver etter dette. Så langt ser det oppnåelig ut, men det skulle gjerne vært mer- og snillere fugl i fjellet... Kanskje vi burde flytte litt på oss?

- Note to self:
Jeg skal bli flinkere til å ta med kamera på treningsturene!

11.11.2012:

Vi har hatt en flott treningstur alene, Toffee og jeg. Funny har ligget hjemme med en gryende infeksjon - iallefall virker det slik. Men nå ser det ut som det er løpetid på gang og da blir det kanskje retur til Hjerkinn for henne.
Turen til fjells, ja... Silkeføre, sol fra skyfri himmel, 15 blå, og rypespor så langt øyet kunne se...
Det lå an til en flott dag. Toffee gikk utrolig godt. Så godt at jeg glemte både tid og sted og det som var planlagt å være en tur på max 2 timer endte opp med 3 timer. Full fart, non stop, i 3 timer på lett føre var jeg fornøyd med.
Uansett hvor mye spor vi så, så lekte rypene gjemsel med oss denne dagen, så vi så ett kull på disse timene.
Toffee kjørte et selvstendig fuglearbeid med los - altså noe annet enn hva jeg hadde sett for meg der jeg sto på 200m og observerte.
Senere et flott antrekk i vinden og inn i en flott stand. Jeg ba om avstandsreis men der var da ingen ryper... hun hadde fortjent bedre, men fuglene var fløyet.
Nå har det vært noen dager med hvile igjen, men vi prøver igjen til helga hvis været ikke spolerer opplegget. Nå LAVER det ned snø her hjemme så vi trimmes med skuffen i hånd, mens hundene slapper av inne.

04.01.2012:

Godt nytt år og godt nytt "fuggelhuinn-år" !
Vi har brukt romjulen godt til å være i mark og fjell på trening.
Har hatt turer sammen med Jan Erik og Tom og begge turene har vært fine avbrekk i julefeiringa og nødvendig for å holde formen ved like.
Dagene er korte her oppe i Desember og Januar så det blir ikke kjempelange turer men all trening er god trening.
Første turen gikk i dyp snø og tungt føre, mens andre turen gikk på flott føre i etterkant av navngitte stormer hadde polert på snøen i fjellet i dagesvis.
Toffee kommer seg ikke i fugl disse turene og det er synd.
Har hatt noen arbeider og situasjoner på Funny, men det er nå dattera som trenger erfaringene. Jeg fikk stoppa henne på jaging av hare så hun virker fortsatt enkel å stoppe på tilrop, men det gjenstår nå å se fra stand da...
Toffee er ennå litt umoden og trenger inspirasjon av makker for virkelig å "trøkke tel", og hun har tendenser til å henge litt, men vi regner med dette gir seg med tiden og alderen.
Nå har vi trent sammen med andre siste turene og jeg kommer til å variere treningen mer med å dra alene og slippe henne selvstendig med mora i band, og litt samslipp innimellom.
Siste turen i går holdt på å ende galt. Funny gikk helt over stokk og stein og mørket fallt på. Hun var borte i nesten 2 timer og gleden var stor da hun dukket opp i lyset fra langlysene på bilen i fjellsida.
Håper jeg slipper å oppleve slikt igjen.
Nå har vi noen hviledager gjennom min arbeidshelg.
Jeg kommer til å terpe på apporten på kveldene etter ungene sover og samtidig starte forsiktig med innføringen med Toffee.
Ellers er det kondisjonstrening med trekk i lysløypa på Funny fremover og kanskje Toffee får være med å løpe på siden.
Hun får neppe trekke noe særlig før neste vinter.
Treningen i fjellet skal intensiveres fremover for å gi Toffee sjanse på å finne selvstendig fugl og høste egne erfaringer. Planen er å kunne stille henne på sine første jaktprøver på seinvinteren, men dagene går fort med skiftarbeids og ugunstige arbeidstider så vi må ta de turene vi rekker så ofte vi kan for å oppnå dette.

21.12.2011:

08.12.2011:

Gratulere med 1-årsdagen, Toffee!
Ja i dag er det 1 år siden hun kom til verden på Hjerkinn, og alle hjerter gleder seg. Regner med det blir selskap med kake og lys hjemme i dag.
Dagene raser avgårde for tiden og jeg har jobbet natt og kveld samtidig som formen min ikke har vært på topp.
Det har med andre ord ikke vært mange turene i fjellet for å trene eller jakte, men nå er jeg på tur ut av forkjølelsen og snøen har lavet ned her i det siste så det blir spennende å se etter rypene i dagene fremover.
Fortsatt er det en fryd å ha Funny sammen med oss.
Hun er roligheten selv og har begynnt å utvikle en midje etter redusert matinntak og økt kondisjon.
Vi merker det også på humøret hennes - hun er en mer lystig hund.
Toffee trenger ikke mer humør - hun er vel som 1-åringer flest - full av det!
Hun er ei lystig frøken full av liv og en enorm fart i kroppen.
For å gjøre opp status etter ett år vil jeg si at Toffee er nå ei frøken i full blomstring. Hun holder en enorm fart i søket som bare blir bedre og bedre for hver tur. Formatet vokser også samtidig uten at det er ute av hånd.
Dressuren og terpingen har sklidd ut siste tiden så der må det jobbes litt men hun er fortsatt enkel å stoppe i fjellet. Trassen er vel i anmarsj så hun "prøver seg" mer og mer i det daglige nå.
Samtidig er hun en herlig hund i det daglige som er helt problemfri å ha i hus.
Vi gleder oss til fortsettelsen!

Mor og datter gjenforent.

Vi har vært så heldig å fått låne Toffees mor - "US" Funny Girl!
Jeg spurte Elin om hun ikke bare kunne komme til oss og bo da hun trengte sårt å bli slanket noen kg.
Vi har lekt med tanken på en ekstra hund men det er litt tidlig for en valp til så dette passet oss perfekt - en ekstra voksen hund som selskap hjemme- og makker til Toffee i fjellet.
Hun er god og rund nå så vi har kjøpt inn seniorfòr til henne og forer henne med dette og masse vann.
Dette skal - sammen med økt aktivitetsnivå få henne ned i vekt.
Gjenforeningen gikk helt perfekt. Hentet henne på Værnes på Mandag og tok henne med hjem. Mor og datter møttes gledelig, og etter ca 15 minutter lå de sammen og fant roen på plassen sin.
Vi har vært to turer sammen og jeg er glad jeg har hatt på gps på Funny.
Selv om hun er tjukk og god, legger hun langt avgårde og klarer seg utmerket alene. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg når hun kommer ned i normal vekt...
Hundehold med to hunder er så langt egentlig enklere enn bare en.
De spiser og luftes samtidig og har selskap i hverandre.

Trening i hvitt terreng.

Snøen er ankommet i høyden og vi har vært ute og prøvd oss igjen.
Toffee er ennå ung og har bare fortsatt enkelte gode slag i slipp.
Det mangler ennå en del på kontinuitet og jaktlyst, så vi må bare ta tida til hjelp. Ellers trener vi en del på lineføring og innkalling. Hun er enkel å holde på med i så måte og hverdagen ellers er bekymringsløs.
Det er lett å glemme dette når det ikke løsner helt i fjellet ennå.
Men enn så lenge er det tålmodighetens premie vi venter på.

Mere jakt...

Vi har nå hatt flere turer på jakt i nærliggende fjell.
Vi tok med oss de to minste ungene på en av turene slik at de også skulle få oppleve gleden av turer i fjellet med mening. Nydelig vær- turmessig, men for varmt og tørt- jaktmessig. Vi så ingen ryper denne dagen. Ungene var flinke til å gå og lærte mye om både hund og natur.
Så har vi hatt noen turer alene, og sist nå lånte jeg med oss Foxy for å ha hund å bytte på over en lang dag, og litt konkurranse i samslipp. Fungerte meget fint, selv om fellingene uteble. Det får litt sky ryper og øs pøs regn ta noe av skylda for... for skytinga er jo... vel ok - kanskje skytinga ikke var optimal heller.
Toffee er fortsatt i utvikling. Hun legger større av gårde enn før, men det er ikke den helt store planen over søket, og hun er fortsatt glad i lemen. Konsentrasjon og jaktlyst er ikke utsprunget ennå, så det er fortsatt bare å vente og se.
Har på astroen likevel for å følge litt med på hvor langt hun går i løpet av ei økt og for å holde kontroll i uoversiktlig terreng.

Jaktpremieren gjennomført - med felling!

Da var vi tilbake fra "premierejakta" for min del med Toffee.
Det var ei laaang arbeidshelg inne i fjellet mens alle andre var ute i fjellet og var i gang, men vi kom etter... sterkt.
I år som i fjor lå vi på hytta til Tom, og i år var også Jan Erik med.
Veldig fin tur ilag med godt selskap og flinke hunder.
Fikk fellt første rypa fra stand på henne og det var jo enormt artig!
Skriver mer utfyllende om turen senere under jakturer.

Arbeidshelg og pakking.

Når man jobber skift klaffer av og til ting dårlig og noen ganger helt elendig.
Denne gangen er det litt av begge deler...
Jobber nattskift hele helga, og går dermed glipp av premieredagen 10. September. Likevel - når jeg trer av mandags morgen har jeg ei uke turnusfri så da starter jakta for vår del.
Er ikke helt kanon i formen men satser på at det gir seg i helga.
Så nå pakkes det og klargjøres for årets store eventyr.
Jeg ønsker alle som er innom her skitt jakt og god tur!!
Det blir ikke flere innlegg her før jeg er tilbake fra jakta.

Vi noterer første stand.

Tok en kveldstur sammen med Arne Svend og P Diana.
God vind å jobbe på og fine forhold.
Etter en stund i slipp innpå fjellet trekker Toffee an og setter seg et stykke foran et kjerr. Ca 100m bak kjerret står det en liten flokk med sauer, så jeg regner med at det er disse hun er usikker på.
Da hun blir sittende en stund går jeg bort til henne for å be henne om å fortsette søk. Hun reiser seg da opp og glir momentant inn i stram stand.
Javel... jeg ber henne kjøre på og hun avanserer villig frem gjentatte ganger og er til slutt gjennom kjerret. Når hun da skal tilbake i vinden støkker hun to ryper og forfølger dem.
Om de har løpt fra henne eller om hun er upresis aner jeg ikke, og det er ikke viktig nå. Søket er i utvikling og hun slår godt ut i perioder.
Hun er ung og dette tegner bra.

Treningstur i fjellet.

Dro tidlig i fjellet i dag for å se etter rypene. De fant vi flere av.
Det er fortsatt støkk som gjelder men hun lar seg stoppe hvis jeg er oppe i situasjonen. Men "noget frisk ettergang" ble jeg også vitne til i dag.
Hun har dessuten lagt på noen hakk i søket og legger større ut nå enn før. Foreløpig artig...
Iallefall en deilig dag ute i fjellet etter så mange timer inne i fjellet siste uka.

Toffee slapper av i lyngen under en pause.

Rypekvotene for høsten 2011 er kommet.

Du finner dem her, og en pressemelding her.

Ellers er NM Høyfjell i gang og Irsksetterlaget vant NM- Lag! Artig!

Løpetid og peiling med Astro!

Har vært i fjellet 2 dager på rad nå og sist igår sammen med Torbjørn og hans Æsop. Fin treningstur på 2 timer i fjellet - greit å ha med makker å bytte inn etter 20 min slipp. Da blir ikke dagene så lange.
Toffee støkket ett kull og gikk etter inne i skogen. Kullet fløy opp av skogen hvor hun var så jeg aner ikke forløpet til seansen.
Lot henne bare gå etter og roste henne rundt på setet når hun kom tilbake.
Jeg har gått til anskaffelse av en Garmin Astro 320 med DC 40 halsbånd til peiling av hund. Artig hjelpemiddel og kanskje etter hvert en viktig sikkerhetsnor å ha i bakhånd. Foreløpig går hun ganske smått og tett men håper hun legger på litt i søket etter hvert.
Så kom vi hjem og jeg dro på jobb. Da viser det seg at hun er i gang med sin første løpetid! Småblødningene har startet etter vi kom hjem og det var Oda som oppdaget det etter en stund.
Har ikke merket så mye på henne ennå annet enn at hun er litt skvetten og "tuss", men jeg akter ikke å behandle annet enn som normal hverdag.
Passer jo egentlig dårlig inn mot jakta men hadde jo ikke akkurat planlagt med skikkelig jakt med henne heller da. I år blir hun med for å høste erfaring.

De første treningsturene.

Jeg og Laila dro i fjellet for å slippe Toffee for første gang i høyfjellet etter rypa.
Litt småregn og lite vind, men helt OK forhold.
Vi gikk konsekvent på motvind og Toffee la fint avgårde i god kontakt med oss hele tiden.
Lemmen viste seg å være veeeldig spennende, så det ble noen "samtaler" rundt disse før hun gav seg med dem - en stund...
På medvind med Toffee i koppel støkket vi et fint kull.
Da slapp vi henne på setet for å la henne ta inn godluktene.
Under denne utredningen gikk en gjenligger opp, som Toffee støkket selv. Hun ble med den ca 10 meter før jeg ropte "sitt" og Toffee satte seg kontant og fikk masse ros.
Veldig artig å se at også i rypeoppflukt er hun lett å stoppe så langt.
Vi så jo på duene på Hjerkinn at hun er lett å stoppe, så nå gjenstår det fremover å la henne få tid til å søke dem opp med nesa og ta stand.

Neste turen kom hun i kontakt med sau for første gang. Hun hadde litt lyst å jage dem, men heldigvis sitter innkallingen godt så hun var fort ferdig med dem.
Lemen var fortsatt det morsomste på turen og denne gangen var rypa borte.
Fin fart og stil i søket om enn noe planløst enda... selvfølgelig.
Alt tegner likevel godt så langt.
Da ser jeg bort fra at hun rullet seg i fersk sauemøkk som stinket ut både bil og stue - selv etter en runde i dusjen!

Nå sitter jeg å trykker "refresh" i nettleseren og venter på at pakken med den nye Garmin Astro 320 skal ankomme!

Det nærmer seg...

Det er i dag 4 dager til båndtvangen er over og vi kan dra i fjellet å se etter rypene. Jobbskiftene mine fremover legger en del hinder i veien for at det blir mye trening, men vi tar noen turer etter hvert og ser hvordan det går.
Toffee er ennå ung, så det gjelder å sette forventnings-lista lavt.
Hun blir med på jakta og får vi fellt rype for henne sprettes champagnen!
Hvis ikke får den ligge på kjøl inntil videre..
Regner med jeg skriver en liten epistel etter første treningstur.

Hjerkinn besøk.

Da var vi tilbake fra Hjerkinn og Kennel "US".
Vi kjørte ned Mandag formiddag og sov i bilen, slik at Tirsdag morgen ankom vi Hjerkinn i strålende solskinn og varmt vær.
Det ble herlige og innholdsrike dager der nede.
Vi trente på duer hver dag. Hun gikk rett i stand på synlig due, men hun syntes støkkmaskinen var litt skummel. Progresjonen gjennom dagene var vekdig bra og siste dagen vartet hun opp med flotte arbeider på alle duene. Toffee er litt forsiktig av seg og er litt varsom i reisen, men dette får vi bare jobbe med.
Hun har ikke gått etter dua en eneste gang så langt, så dressuren holdt fint. Blir spennende å se i fjellet om det holder der også.
Toffe tok også apportbeviset i en alder av 7 mnd der nede, og det var jo stas, selv om jeg vet at det ikke er verdt mye etter hvert.
Hun apporterte iallefall utlagt rype perfekt, enda vi aldri har prøvd på det før.
Det er alltid masse folk hos Elin, men denne gangen var det ekstra mange. Tror vi var par-og-tyve til middag Torsdagskvelden!
Det ble også tid til litt arbeid på kennelen i form av maling og vasking, men det skulle bare mangle!
Jeg føler meg priviligert som får muligheten til å være der med så mange trivelige folk.
Vi reiser garantert tilbake. Kennel "US" er et herlig sted å være!
Tusen takk, Elin!
Nå nærmer slutten på båndtvangen seg og da blir det trening i fjellet og Toffees første opplevelser på rypa.
Vi gleder oss masse og skriver mer om dette senere.

Hverdagen og tida fremover.

Har sånn smått kommet igang med hverdagen igjen etter det tidlige ferien jeg hadde.
Vi er godt i gang med dressurtrening i form av lineføring.
I starten syntes Toffee det var pyton å bli lineført men har etter hvert tødd opp, og er nå de siste gangene glad og ganske konsentrert under de korte øktene.
Vi kjører også litt uten bånd og det går også veldig fint - faktisk enda bedre enn med lenka på.
Ellers undres vi over om hun er i ferd med gå inn i sin første løpetid, for hun har vært så "snodig" og maseete i det siste. Hun vasker seg oftere enn før, men har ikke antydning til opphovning.
Kanskje hun bare har en slags form for pubertet...?
Vi nærmer oss høsten og slutt på båndtvangen og det skal bli deilig.
I den forbindelse planlegger jeg nå å reise til Hjerkinn, for å sjekke status på henne i fugl gjennom duer og kanskje slipp i fjellet i felt untatt fra båndtvangen.
I September vil hun være 9 mnd gammel og venter ikke annet av henne enn at hun kanskje kommer i fugl.
Frem mot den tid er det fokus på dressur - uten at vi har dette som et yrke - må vite.
Det aller viktigste er på plass - hun er den del av flokken vår på beste måte så langt!

Kort ferie, på'an igjen...

Tjah... da var ferien over!
Vi har kjørt bil til mørekysten og feriert i sommerhuset til svigers.
Lite sommervær, men ingen av oss er av typen som blir værsjuke så vi har hatt det helt greit.
Kennelhosten er over og Toffee er frisk og rask - det ble hun etter ganske kort tid egentlig.
Kjøringen har gått fint hele tiden og det virker som hun nå koser seg sammen med oss på biltur.
Ettersom hun ble frisk ganske fort rakk vi å stikke innom hos Elin på turen nordover og det var skikkelig stas for hele familien å få se alle hundene og ikke minst de 7 valpene som tuslet rundt i hundegården.
Heldigvis var alle solgt...
Vi trener litt dressur innimellom og det går fortsatt i "sitt" og kom", men også litt "fot".
Går for det meste veldig fint.
Jaktlysten er våknet for fullt og Toffee har jaktet humler, veps, mygg, fluer, spurv og måker i hele ferien.
Fikk filmet en stand med tjyvreis på humle(!) som jeg legger ut når jeg får tid. Artig!
Ellers er hun både livlig og i særdeles godt humør, men likevel rolig i hus og på besøk. Helt perfekt så langt.
Nytt kamera er innkjøpt så hun er snart knipset i fra alle mulige vinkler.
Har bestillt forstørrelse på lerret som skal opp på veggen i stua - hørte jeg at vi er hekta eller??

Ferietid...

I det siste har dagene vært travle med avslutninger av skoler og barnehage, men innimellom er det tid til dressurterping og lufting i Heggmoen. Toffee har vært på helgebesøk hos Pia og Hotty og det gikk bare fint.Det eneste triste er at hun mest sannsynlig er smittet med kennelhoste derfra, og planen om å kjøre til Hjerkinn utgår dermed selvfølgelig. Elin har både valper og mange hunder hos seg så vi tar ikke sjansen på å reise dit selv om Toffee enda ikke viser noen tegn til smitte. Kjipe greier men det er ikke noe å gjøre med.

Dagene går...

Egentlig ikke så mye nytt å fortelle for tiden.
Sommeren er iallefall kalendermessig i anmarsj og i båndtvangens tid blir det litt lett dressur i form av innkalling og sitt.
Vi har også forsøkt oss sånn smått på lineføring og passiviet.
Alt går såre vel foreløpig. Toffee får turer i Heggmoen i nye og ne og der er det godt å få lagt litt avgårde selv om formatet er nært og trygt foreløpig.
Vi har fokus på sosialisering og Toffee er med stort sett over alt så langt det er mulig. Dagene hjemme i buret er uproblematisk.
Bilkjøringen går nå mye bedre og vi har har fokus på dette en god stund. Vi kjører korte turer som ender opp i frislipp og lek. En lang kjøretur til Lønsdal har vi også hatt og det gikk helt utmerket.
Så lenge vi er rolige på gasspedalen og kjører litt pent ser det ut til å gå fint.
Hverdagene er fine og rolige med lite kjas og mas, og det setter vi utrolig pris på. Toffee er ei blid frøken som er glad i både barn og folk generellt og andre hunder også. Herlig gemytt.
Toffee blir 6 mnd gammel den 8/6.

Nattevakt inne i fjellet...

Jada, Toffee har vært med meg inn i fjellet på jobb. Mens jeg jobbet og strevde fant hun det viktigst å sørge for å få nok søvn... Like greit og veldig praktisk for min del. Hun fant fort roen og så ut til å like seg godt. Som du sikkert forstår kommer det ingen bilder fra vakta - du får bare ta mitt ord på at hun har vært der.
Ellers er dagene fine for tiden. Godt vær og masse besøk av slekt og venner - never a dull moment!
Grillmat og softis er godt så langt, men fine frøkner drikker tydeligvis ikke øl...
Vi tar ofte turer i marka sammen og har vært et par turer i Heggmoen sånn at hun kan legge litt avgårde, selv om det ikke er det helt store formatet ennå akkurat.
Vi trener en del dressur og det går fortsatt i "Sitt" og "Kom".
Bilkjøring er fortsatt kjipe greier, men det får vi bare fortsette å jobbe med. Vi kjører korte turer som ender i litt frislipp for å skape positivitet rundt bil.
Vi er også i byen og går på torget og i glasshuset hvor hun får se masse folk og byliv. Hun takler alt dette veldig fint.

I påskens godvær koste vi oss nesten glugg ihjel på verandaen med grilling, godt selskap, god drikke og deilig Toffee...

Lenge siden sist...

Det er en god stund siden jeg har skrevet noe her og det skyldes litt hw problemer med pc...
Men iallefall - ting går fint!
Toffee er nå blitt 4 mnd og er ei livlig jente med godt humør og herlig temperament.
Hun gliser til oss hver morgen vi henter henne i buret, og brummer og prater når hun ser oss for første gang for dagen. Artig!
Vi trener "Sitt" og "Kom" hver dag og forløpig fungerer dette greit.
Ikke de helt store provokasjonene ennå, men det tar vi etter hvert.
Bilkjøringen er et annet kapittel dog...
Hun blir ganske så kvalm på turene inn til byen og siklet renner nedover forlabbene stakkar.
Vi satser derfor for tiden på korte bilturer som ender opp i at hun får slippe ut til lek og morro.
Ellers spiser hun godt 3 ganger daglig og det er fint.
Toffee er flink å finne roen i hverdagen og det er lite stress med henne rundt oss.
Hun var med meg på jaktprøve som BJFF arrangerte for noen helger siden og der gikk hun i band i partiet en stormfull vinterdag sammen med oss. En kjempehelg sosialiseringsmessig!
Hun preges lite (om noe i det hele tatt) av dårlig vær og elsker å være på tur sammen med oss uansett vær - heldigvis - for det har vært mye møkkavær siden vi henta henne.
Hun er hjemme alene noen timer mens ungene er på skolen og det går kjempefint!
Ingen uhell i buret siden vi begynnte med dette, og vi satser på at alt forsetter som nå!

Luftetur under oppholdsvær...

Vaksinert og chippet.

I dag ble Toffee vaksinert og chippet på dyreklinikken.
Alt gikk bare fint.
Visste dere forresten at det er nye regler for "orme-kuring"?
Nå skal hun ha ormekur om kort tid og etter dette skal det ikke kures før etter påvist orm ved prøve. Ormekuren er nå altså reseptbelagt.
Kjekt å vite om.

Været råder ingen over...

Det vil seg ikke helt vær-messig for tiden.
Enten er det "spikkarfrost" eller så er det høljeregn og speilholke.
Likevel koser vi oss innendørs og tar korte turer i marka når oppholdet er der.
Vi er sånn smått begynnt med "sitt" og "kom" og bare det.
Nå spiser Toffee godt igjen og det er bra.
Søndagen var været såpass at vi kom oss på tur til Ausvika. Der var vi og koste oss i 4 timer. Toffee fikk løpe på stranda og i barmarka og det var kjempeartig. Det var en hel del andre hunder der og hun lekte godt med en jevngammel Whippet som var der samtidig.
I dag starter tilvenningen med å være alene i bur. Dette er noe vi er nødt til å komme i gang med da det nærmer seg dager hun må tåle noen timer alene hjemme.
Så langt er det litt pip og kvin i 10-15 minutter før hun gir seg og faller til ro. Da henter vi henne etter en kort stund og skryter av henne for at hun er stille og rolig.

Inne igjen etter våt tur i marka...

Valpekurs.
Jeg har meldt på Oda og Toffee på valpekurs.
Oda er ivrig etter å lære om hund og vi tenkte både hun og hund har godt av å få litt innlæringsprinsipper på plass, samt fin sosialisering for Toffee på kurskveldene.
Første kurskvelden besto i en enkel øvelse i å skape ro med positiv forsterkning.
Det ble en god del teori om hundespråk og innlæringsprinsipper. Kvelden ble avsluttet med at valpene fikk leke sammen på mottaksrommene. Toffee taklet dette kjempefint.
Vi fikk med oss en perm med kursmateriale, så nå har Oda dobble hjemmelekser noen uker fremover. Den ene sorten lekser er nok mer lystbetont enn den andre...

Pensum fra kurset gjennomgåes i etterkant...

Valpetiden preges av sosialisering og masse kos.
Toffee får være med overalt; -på besøk hos venner (med- og uten hund), henting i barnehagen og skolen, tur i byen, bilkjøring, osv.
Hun har også vært på besøk alene hos "farmor" allerede, og det gikk bare fint - hvis man ikke henger seg opp i potteplanter...
Toffee har også rukket å møte Pia, Hot Babe, Caisa, og Foxy. De skal nok forhåpentligvis bli mye bedre kjent etter hvert, men artig å se dem sammen nå også.
Det er veldig surt og kaldt ute om dagen så det blir korte turer til fots i nabolaget. Eller preges dagene av så mye ro som mulig. Hun sover godt og lenge, men vi skulle gjerne sett at hus spiste mer - men dette tar seg nok opp snart.

Her er "US" Toffee!

Pssssst! Har lagt ut nye bilder på bildekarusellen...

Den 4. februar reiser Laila og jeg nedover til Hjerkinn og Kennel "US".
Som du da kanskje skjønner (og kanskje har skjønnt en stund) blir det ei lita Irsksetter- frøken med oss nordover og hjem til Bodø!
Lysten på hund fra Elin Wittusens oppdrett har vokst med tiden vi har trent sammen med Tom og Jan Erik, og Irsksetteren kan med trygghet sies å være i toppen blandt fuglehundrasene i dag.

Navnet blir "US" Toffee og er hentet fra karamellen inni det beste jeg vet - sjokolade!

Vi skal overnatte ei natt hos Elin i forbindelse med hentinga, før vi stopper innom Otto og Anne på Oppdal og overnatter på "hytta" deres der.
Så reiser vi hjem til våre tre valpesjuke barn i Bodø.

Vi gleder oss masse og håper alt går vel.